Nr. 23: Er Pastor Jan Hanvold Antikrist? Eller er han en Guds mann?

Nr. 23:
Er Pastor Jan Hanvold Antikrist? Eller er han en Guds mann?

Pastor Jan Hanvold er selve prototypen på en falsk profet og en av de mange antikrister som skal stå frem nå i endens tid. Med tilsynelatende fremgang, men i bagasjen flere brutte ekteskap og fremmed lære da han tilhører trosbevegelsen eller den karismatiske fløyen innforbi kristenheten der alt er tillatt. Egentlig er Hanvold en sann nikolaitt som vi finner i Åpenbaringsboken som Jesus hater. En nikolaitt på Apostlenes tid var en retning som mente at en kunne leve i synd da ånden alltid var ren. I TB som Hanvold tror og lærer som, så lærer de at vi er en ånd og har en sjel og legeme. Det er ånden som er «viktig», da har en også lov å leve i synd med legemet som Hanvold gjør med sin «nye» kone som ikke er hans kone.

Kentaur er hva Gud viste meg Hanvold er som en åndelig skapning

Jan Hanvold er demonbesatt!

Hanvold vokste opp rett ved siden av de som trykte hardporno bladet Cocktail og leste disse bladene ikke bare hjemme men også på skolen. Senere ble han narkoman, gjennom sin utsvevende livstil ble han inntok demonene ham og de har fått ham til å gjøre og si alt det vrøvl og leve som han har levd da som en «kristen» men han har nok aldri vært omvendt til Gud!

Uttrykket 'Antikrist' forekommer fem ganger i Bibelen; alle i Johannes' brev, fire i det første brev og èn i det andre brev.

"Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time." (1. Joh. b. kap.2;18).

Vi må forstå at det greske ord 'anti' kan bety både 'mot' og 'istedenfor'. I Jesu endetids profeti i Matteus kap.24 varslet han om mennesker som skulle oppstå som falske kristuser eller messiaser. Det var ikke at disse falske messiaser stod imot Kristus så mye som at de påstod å være Kristus istedenfor den sanne Kristus eller Messias - Jesus fra Nasaret. Vi leser i Matteus 24;23-24: "Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig." Johannes nevner særlig at disse falske mennesker var engang i menigheten - "de er utgått fra oss, men de var ikke av oss." (v.19). Som falske mennesker var de ikke interessert i sannheten, men var løgnere - "Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen." (v.22). Jesus hadde også sagt i Oljebergs profetien at falske profetier skulle stå fram. Johannes også nevner at dette hadde begynt å skje. I første vers av kapittel 4 leser vi: "Mine kjære! Tro ikke enhver ånd men prøv åndene om de er av Gud!" 'Ånd' her brukes i den betydning av mennesker med forskjellige 'lære' eller 'meninger'. Han forteller om hvorfor det var disse mange 'ånder' - "for mange falske profeter er gått ut i verden." Vi må huske at "Kristus" er ikke etternavnet til Jesus, men en tittel som tilsvarer det hebraiske ord 'messias', d.v.s. en som er utvalgt til konge. Det er Jesus, Guds Sønn, som er Kristus, den utvalgte konge. Hvis en annen påstår at han er Kristus, da må han være en 'antikrist' - det er, en som er istedenfor Jesus den sanne Kristus. Så fortsetter Johannes: "På dette skal dere kjenne Guds ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden." (kap.4;2-4). Johannes' siste henvisning til Antikrist er i det andre brev og vers 7: "For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist."

Hanvold hevder at Gud har kalt ham til å drive TV-kanal, men da er Gud er løgner. Hanvold lever i hor – i synd – han driver med fremmed lære. Taler Gud til en slik person? Hva sier skriften? Skriften er klar her:

Apostlenes Gjerninger 5,32. ”Vi er vitner om alt dette, vi og Den hellige ånd som Gud gav dem som lyder ham.”

Gud gir kun til dem som lyder ham, ikke de som lever i synd og har fremmed lære som Pastor Jan Hanvold, han er en falsk profet og en av mange antikrister. Men selve Antikrist er han ikke, men han har hans ånd da han lever i mørke med sitt liv og de som står med ham kommer inn i det samme mørke. Det er det som er så tragisk som Jesus selv sa: «Hvis en blind leder en blind faller de begge i grøften (les fortapelsen)».

Kristenfolket er forført i Norge, da en ikke elsker sannheten men løgn

2. Tess. 2. 3 La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, 4 han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud. 5 Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennu var hos eder? 6 Og nu vet I hvad som holder igjen, så han først skal åpenbares i sin tid. 7 For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien; 8 og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. 9 Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, 10 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. 11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.

Gud sender dem – kristenfolket i Norge – kraftig villfarelse sier Guds ord når en tror på løgnen og ikke sannheten.

Dypest sett er det åndsmakter som ligger å trigger og styrer Visjon Norge og Jan Hanvold. Vi ser med Kong Saul som hadde vært ulydig imot Herren, og Gud talte ikke lengre til ham. Og Gud taler ikke til Hanvold om noe, bortsett fra en ting. Det er at han får det samme budskapet som Herodes. For det er her skoen trykker for Hanvold. At han er skilt og gjengiftet som kristen og Pastor. Han sier det åpent selv at han selv var skyldig o sine to ekteskapsbrudd, og da kan han ikke gifte seg på nytt. Og da lever han i synd og er etter hva Guds ord lærer, en horkarl og hun som lever med han nå er en horkvinne lærer Skriften! (se andre artikler om dette emne som du finner på bloggen og hjemmesiden vår).

Fra mine bibelkommentarer Markus 6. 16 Men da Herodes hørte det, sa han: «Det er Johannes, som jeg lot halshogge. Han er blitt vekket opp igjen.» For Herodes måtte han ligne mest på døperen Johannes da de begge traff ham mitt i samvittigheten med sin forkynnelse om nulltoleranse overfor gjengifte. 17 Det var denne Herodes som hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med, Døperen Johannes var sønn av den jødiske presten Sakarja og hans hustru Elisabeth, som var Marias kusine som var Jesu mor. Det fortelles i Bibelen at Maria besøkte Elisabeth mens de begge var svangre, og at barnet da «hoppet av fryd» i hennes mage. 18 og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors hustru.» Vi leser i loven at gjengifte som her var ikke tillatt. Mens broren levde kunne man ikke ta hans kone til ekte. 3. Mos.20. 21 Når en mann gifter seg med sin brors kone, er det en skammelig gjerning. Han vanærer sin bror; de skal ikke få barn. 19 Herodias var ute etter Johannes og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom. Her var det den nye kona til Herodes Herodias som ville ha døperen Johannes drept men kunne ikke få satt det ut i livet. Herodias var datteren til Aristobulus, sønn av Herodes den store. Hun var først gift med prins Herodes Filip, sønn av Herodes den Store. De fikk datteren Salome. Senere forlot hun ektemannen til fordel for hans bror Herodes Antipas. Dette var i strid med loven, og vakte stor forargelse. Det fortelles at Døperen Johannes kritiserte dem for dette, og ble kastet i fengsel. 20 For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham. Herodes hadde et annet forhold til døperen en sin nye kone. For han hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham. 21 Men så bød det seg en anledning: På sin fødselsdag holdt Herodes et festmåltid for sine fremste embetsmenn, offiserene og de ledende menn i Galilea. Det er en tid for alt sier predikeren. Det viser seg at det alltid gis en anledning både for det onde og det gode. Alt det som bor i ens hjerte vil det gis anledning for før eller siden. 22 Da kom Herodias’ datter inn og danset. Herodes og gjestene ble så betatt at kongen sa til henne: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.» Datteren til Herodias Salamo danset seg inn i alles hjerter. At hun var både dyktig og tiltrekkende var helt sikker. Men Herodes ble blendet og gjennom det lurt. 23 Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halve kongeriket mitt.» Nå hadde Herodes lovt mer enn han nesten kunne holde. Å be om at noen kan få halve kongeriket er å be om at den andre parten får alt som en kan ønske seg. 24 Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.» Her fikk Herodias mulighet for å kunne la sin ondes hensikt bli satt ut i livet. Å be om noen`s hode er det samme som å be om å få vedkommende drept og henrettet. Det er ufattelig hvor ond noen kan bli, og her var det en kvinne som sto bak henrettelsen av døperen Johannes pga hans forkynnelse imot gjengifte. 25 Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.» Her var datteren også blitt sin mors onde tjener. Det heter i ordtaket at eple faller ikke langt i fra stammen. Og det er trist når det onde blir videreført av avkommet. 26 Da ble kongen dypt bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne. Her var det en Konge og overhode som hadde satt seg selv i en ytterst vanskelig posisjon. Enten tape ansikt og kanskje sin nye kona eller bli en drapsmann og få døperen henrettet. 27 Og kongen sendte straks en bøddel med ordre om å hente hodet til Johannes. Han dro av sted og halshogde Johannes i fengselet, Kongen valgte Satans vei i sannhet. Synden vil alltid ha mer og mer. Åpner enn seg først opp for synd så vet en ikke hvor ille det blir før en står midt oppi det. 28 kom med hodet på et fat og ga det til jenta, og hun ga det til sin mor. Når en tror en har lekt med synden så leker den med deg og har full kontroll. Slik fikk Herodias viljen sin, den onde viljen sin igjennom. Døperen Johannes korte liv og tjeneste var over.

Hanvold har etter mine begreper klare hersketeknikk i måten å være på og tale. Og derfor må kun omgi seg med ja-mennesker! Det følger veldig ofte slike mennesker som er de «små» antikrister og falske profeter.

Det er viktig å kjenne til litt om menneske sinnet, og hvordan vi mennesker er for å forstå en psykopat og åndelig forfører. Her er Hanvold selve prototypen, han har alle de «dårlige» egenskaper det skal til for å kunne forføre. Han har sine gode sider, men utelukker en de negative. Så kan hvem som helst stå frem og fremføre et «kristent» budskap. At en overser Hanvolds negative sider er for meg alarmerende! Og det skal være våre ledere og veiledere på det åndelige område? De er som de falske åndelige veilederne vi finner i Esekiel, ønsker å ta med hele kapitelet da dette kapitelet er så viktig at Guds folk blir kjent med.

Esekiel 34. 1. Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Menneskesønn! Spå mot Israels hyrder, spå og si til dem, til hyrdene: Sa sier Herren, Israels Gud: Ve Israels hyrder, som røkter sig selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? 3 Fettet eter I, og med ullen klær I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke. 4 Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke lægt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke opsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem. 5 Og således blev de adspredt, fordi de ingen hyrde hadde; de blev til føde for alle markens ville dyr og blev adspredt. 6 Min hjord farer vill på alle fjell og på hver høi bakke, og over hele landet er min hjord spredt; det er ingen som spør, og ingen som leter efter den. 7 Hør derfor Herrens ord, I hyrder! 8 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte efter min hjord, men hyrdene røktet sig selv og ikke røktet min hjord - 9 derfor, I hyrder, hør Herrens ord! 10 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem ophøre med å røkte hjorden, så hyrdene ikke mere skal røkte sig selv, og jeg vil redde min hjord av deres munn, så den ikke skal være til føde for dem. 11 For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer og vil spørre efter min hjord og se til den. 12 Likesom en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblandt sine adspredte får, således vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de er adspredt på en dag med skyer og skodde. 13 Og jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land, og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor. 14 På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høie fjell skal deres havnegang være; der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. 15 Jeg vil selv fø min hjord og selv la den hvile, sier Herren, Israels Gud. 16 Det fortapte vil jeg opsøke, og det bortdrevne vil jeg føre tilbake, og det sønderbrutte vil jeg forbinde, og det syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkte det efter hvad rett er. 17 Og I, min hjord, så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg dømmer mellem får og får, mellem værer og bukker. 18 Er det ikke nok med at I får beite den beste beitemark, siden I trår ned resten av eders beitemark med eders føtter? Er det ikke nok at I får drikke det klare vann, siden I gjør resten grumset med eders føtter? 19 Og min hjord - skal den ete det som er trådt ned av eders føtter, og drikke det som er gjort grumset av eders føtter? 20 Derfor sier Herren, Israels Gud, så til dem: Se, jeg kommer og vil dømme mellem de fete får og de magre får. 21 Fordi I støter alle de svake bort med side og bog og stanger dem med eders horn, til I får adspredt dem og drevet dem utenfor, 22 så vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke mere være til rov, og jeg vil dømme mellem får og får. 23 Og jeg vil opreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. / 24 Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blandt dem; jeg, Herren, har talt. 25 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem og utrydde ville dyr av landet, og de skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Og jeg vil gjøre dem og landet omkring min haug til en velsignelse; jeg vil sende regn i rette tid; velsignelses regnstrømmer skal det være. 27 Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt i sitt land, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på deres åk og frir dem av deres hånd som holdt dem i trældom. 28 Og de skal ikke mere være et rov for folkene, og jordens ville dyr skal ikke fortære dem; de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem. 29 Og jeg vil la en plantning vokse op for dem, som skal bli dem til navnkundighet, og de skal ikke mere bli bortrevet av hunger i landet og ikke mere bære folkenes hån. 30 Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren, Israels Gud. 31 Og I, min hjord, den hjord jeg før, I er mennesker; jeg er eders Gud, sier Herren, Israels Gud.

Løsningen er enkel, vend deg bort i fra ham og ha aldri noe med ham og Visjon Norge å gjøre.

2. Tim. 3. 1. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.

Skriften er klar, Hanvold skal bli advart imot. Noe som mange har gjort utenom meg. Dernest så er det om å gjøre å aldri ha noe med en slik uren og syndefull mann. Har en det så vil hans åndsmakter og urenheter bli overført på deg og du vil få del i hans «salvelse» som er fra demoniske og forførende åndsmakter. Valget er ditt, men du må selv bære omkostningene for ditt valg om det blir det ene eller det andre. Ikke stol på Emanuel Minos, David Østby, Josef Østby, Lise Karlsen, Arvid Bentsen og alle andre som stiller opp på den urene kanalen som TV Visjon Norge er. Dessverre så ser det ut som Kanal 10, Gospel Channel og de aller fleste såkalte kristne kanaler går i den samme felle at en ikke er klar over hvilke konsekvenser det er å slippe til forkynnere og sangere som er gjengiftet som troende. Hvilke åndsmakter og holdninger de representerer og står for.

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 5. 5 Men vi holder oss til troen, og ser ved Ånden fram mot den rettferdighet som er vårt håp. Vi har mottatt Jesus som vår personlige frelser, da må og skal han også være vår Herre og mester. Vi må stole på Kristus i ett og alt. 6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet. Hver gang Bibelen omtaler tro, menes "troens lydighet. “Da Luther oversatte Bibelen til tysk, la han til ordet "alene" enda dette begrepet ikke er indikert i grunnteksten. Han forklarer selv hva han mener, nemlig tro uten (eller minus) avlat, pilegrimsreiser, selvpisking, gode handlinger etc. for å betale frelsen. Etter hans tid ble "alene" løsrevet fra katolsk gjerningsreligion og av protestanter knyttet til "lydighet." Derfor er troen i bibelsk mening knyttet opp til Kristus. Han er vårt alt, og uten ham er vi intet. 1. Kor. 1. 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet. 7 Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Arme galatere, slik kan en vel trygt si det. De som hadde skuet inn i frihetens fullkomne lov (Jak. 1,25), de var nå forført. Den vei Paulus hadde ledet dem inn på, den ble etter hvert for smal for dem. Det ble med dem som med israelsfolket i ørkenen. De lengtet tilbake til «kjøttgrytene i Egypten» Paulus må rope ut her - til frihet har Kristus frigjort oss! Og det er ikke noen uopplyste hedninger han roper til, men det er mennesker som har sett inn i evangeliets hemmelighet. Det var ikke bare lærdommer de hadde tatt imot fra Paulus, men det var Åndens åpenbaring. Nå har noen «særlig åndelige», fått vrangsnu dem, så aldeles, at Paulus må forsøke å rope til dem på ny det budskap de engang ble frelst ved. Å du, for en nød! Og de som kom og forvirret dem, sa: Ja visst gjelder "dette med Jesus," som Paulus har lært, men Paulus går for langt i dette. Det er nemlig mer! Vi må også holde loven. Du kan vite Gud vil vi skal holde loven! I dag ville vi vel si: Du må også leve som en kristen. Og det er jo sant i en rett sammenheng. Hva vil det så si å leve som en kristen? Jo, det er å ta imot Guds ord i lov og evangelium. Det som dømmer meg for min synds skyld, og det som frikjenner meg for Jesu skyld. Å vandre som en kristen her i verden, det er å vandre i evangeliet. Det er å se hen til Jesu liv, ifra Hans fødsel til Hans død, oppstandelse og himmelfart, og akte det for nok for sin egen del. 8 Det er ikke han som kalte dere, som overtaler dere til dette. Her gjorde de som Israelittene i ørkenen og som vi alle gjør når vi mister fokus. Vi går tilbake til det vi gikk ut i fra og stoler ikke lengre på Kristus. Men vi begynner å stole på oss selv og andre mennesker som er dømt til å mislykkes og villede oss i troen. 9 Litt surdeig syrer hele deigen! Det er når det blir rokket ved dette helt og fullt, i den ene eller den andre sammenheng, at det skjer som Paulus her beskriver. Det er av og til at et befengt lem må skjæres av for å berge resten av legemet. En må være «hard med seg selv» her, m.a.o. Skriften taler om å ta til fange enhver tanke under lydigheten mot Kristus, og rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Og så skriver apostelen her om dette som var kommet inn i Galatermenigheten: «Denne overtalelsen kom ikke fra Ham som kalte dere». V 8. Det er altså ikke slik dere har lært Guds frelse å kjenne! Jeg har lært en Gud å kjenne, som var som ild for meg. Og det har du også, dersom du lever med Gud i dag. Du lærte Ham å kjenne etter loven. Kunne du leve med Ham? Ble Han deg til liv? Nei, du gikk nedtrykt, urolig og fredløs. Han var så vrang. En kom liksom ikke på talefot med Ham. Han møtte deg bare med spørsmål: «Har du bedt i dag? Har du lest? Har du vitnet for noen? Lever du som kristen? Elsker du meg, virkelig? Er ditt hjerte rett for Gud?» osv. Du på din side ville gjerne være en kristen, så langt du forsto, men Han var ikke fornøyd med det. Du skulle praktisere! Ikke bare ville! Du skulle være lydig! Ble Han deg til liv? Ble det slik at du noen gang gledet deg i Herren? Jo da, du kunne vel kjenne en viss glede og tilfredsstillelse, de ganger du syntes det hadde lykkes et stykke på vei, men gledet du deg noen gang i Herren? Det er jo de troendes styrke! Neh. 8,10. Nei, du gikk der så tung og sukkende under alle de krav som var lagt innover deg. Og de samme krav du selv levde under, la du på dine medvandrere. Nei, Han ble deg så visst ikke til liv, men Han ble deg til død! Og overalt hvor du møter denne Gud, som presenterer for deg en uoppfylt lov, tar Han gleden i fra deg, og gir deg død og sorg og fortvilelse i stedet! Du er under loven! Under forbannelsen! Og du som engang har sett inn i friheten, hva vil du med denne Gud? Hva venter du deg? Er det ikke heller slik, at hver gang du møter Ham, så flyr du hen til den Gud som har åpenbart seg i evangeliet? Enkelte søker Gud slik Han åpenbarer seg i loven, og den tilstand av uro og indre dom over sin synd som det medfører. For dette blir for dem en bekreftelse på at de lever med Herren, at de slik «sørger over» sine synder. Det de ikke forstår, er at de kun har med Guds vrede å gjøre! De har kun ro den tid de er borte fra Gud. De lever med Guds vrede slik den åpenbares under loven, dette som også de troende kjenner vel til, og som forårsaker at de flyr inn i evangeliet. Sannheten er jo nemlig den, at denne lovens Gud, som jo også er den sanne Gud, er ute av stand til å frelse deg. 10 Men Herren gir meg den tillit til dere at dere ikke vil tenke annerledes enn jeg. Den som forvirrer dere, skal få sin dom, hvem han så er. At de hadde også fått og hatt påvirkning av andre leser vi bl.a. om i kapitel to at det kom “sterke” brødre opp som også fikk forledet Apostelen Peter og formaningens sønn Barnabas. Når selv så fine brødre kunne bli villedet, så kan også vi. 1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller. 11 Om det er slik, brødre, at jeg også i dag forkynner omskjærelsen, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er jo korsets anstøt tatt bort. Ta ikke blikket bort fra troens opphavsmann og fullender. Gjør du det, blir du forvirret, og din utstråling vil ikke gi menneskene det du ønsker. Alle ufrelste er dessverre på vei til helvete i gode og onde dager. Verdenssituasjonen er ikke grunnen til å bli frelst. Ei heller om doms budskapet begynner å komme fram igjen fra internett, blader og bøker. Jesus sier at det vi skal være bevisst på som troende, er at vår forløsning stunder til. Eller som det også står, at frelsen er oss nærmere i dag, enn da vi kom til troen. Så la ingen skremme deg. Husk, du som er frelst har allerede begynt på det evige livet, og vil aldri dø. Ja, han skal leve om han enn dør. Tror du dette, spurte Jesus en av Lasarus´ søstrer. Så i vår omgang med de ufrelste, vil jeg på det sterkeste be deg om å få dem til å feste blikket på Jesus. Ikke på omstendighetene, samme hva de måtte rope mot oss av ødeleggelse og råskap. Det vil ikke frelse dem i alle fall. Men det vil ordet om korset. Jo vanskeligere livet i verden er, jo viktigere er det å løfte opp Ordet om korset. 12 Måtte de bare skamskjære seg, disse som setter dere opp! Dette er hentet fra janchristensen.net mine bibelkommentarer over Filipenser brevet: 3. 2 Hold øye med hundene, med de onde arbeiderne, de som skamskjærer seg. Det er enkelte ord og utsagn i Guds ord som er kompromissløse som her når Paulus går i rette med judaister. De trodde på Jesus men at en samtidig skulle holde loven. Ap.gj.15. 5 Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.». Jødene kalte hedninger for hunder, men det var de som var det når de mente at hedningene skulle tro på Jesus, holde de ti bud og bli omskåret. Vi skal ikke holde et av de ti bud, selv ikke Sabbatsbudet for å bli frelst og leve som en troende. Vi skal kun tro på Jesus og følge han, ingen andre. 3 For det er vi som er de omskårne, vi som gjør vår tjeneste ved Guds Ånd; vi har vår ros i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til noe menneskelig. Noen vil si at det er selvros å fremheve sin egen åndelighet nærmest på andres bekostning. Men dette med troen på Jesus og hans forsoningsverk alene er så stort å prøve og forbedre og forandre det, er å være en åndelig hund, en ond arbeider og gå i ledtog med den onde. Når noen velger en annen vei til frelse og leve det kristne livet, har en lov å sette troen på Jesu opp imot både loven til frelsesvei og hva det måtte være. 13 Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. Jesus gav oss kun et bud og en “regel” å følge til oss som hans menighet: Joh. e. 13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» 14 For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv. Jesus gjentok de ti bud, men Han gav til kjenne den Åndens kraft som virker gjennom deres bokstav. Han forkynte den overholdelse av Loven som er "bedre enn de lovkyndige og fariseernes" (Matt 5, 20), bedre enn hedningenes. Han utla alt det som budene innebærer. "Dere har hørt det er sagt til deres forfedre: "Du skal ikke slå i hjel...". Men jeg sier dere, at enhver som blir arg på sin bror, skal svare for det for retten" (Matt 5, 21-22). Da Han ble spurt: "Hvilket er det største bud i Loven"? svarte Jesus: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn. Dette er det første og største bud. Men det annet er det første likt: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele Loven, og Profetene med" (Matt 22, 37-40). Dekalogen må tolkes i lys av det dobbelte og ene budet om kjærlighet, som er Lovens oppfyllelse (De ti bud eller dekalogen er en liste av korte religiøse og moralske leveregler). Disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hva andre bud der er, de kan jo alle sammenfattes i dette ene: Du skal elske din neste som deg selv. For kjærligheten gjør ingen urett mot nesten. Så er da hele Loven oppfylt i kjærligheten (Rom 13, 9-10).

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-384-en-tid-som-denne-sharon-stone.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-335-falske-profeter-na-rett-inn-i.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-353-hanvold-blir-kalt-for-president.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-325-galskapen-pa-visjon-norge-som.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-167-visjon-norge-er-det-en-kanal-vi.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=jan-hanvold-en-falsk-profet http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-347-visjon-norge-oppfordrer-gi-en.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-343-visjon-norge-er-en-andelig.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-460-trenger-guds-menighet-strre.html http://no.wikipedia.org/wiki/Kentaur