Nr. 112: Skjuler du deg bak Jesus og evangeliet med din synd og skam?

Nr. 112:
Skjuler du deg bak Jesus og evangeliet med din synd og skam?

Jan Hanvold (gift for 3. gang), Albert Aanensen (gift for 2. gaang), Jostein Kirkenes (gift for 3. gang), Jan Åge Torp (gift for 2. gang), Harald Hæreide (gift for 2. gang), Arvid Pettersen (gift for 2. gang), Biskop Per Oskar Kjølaas (gift for 2. gang), Rolf Håkonsen (gift for 2. gang), Prest Trygve Hellesøy (gift for 2. gang), Sveinung Ramstad (gift for 2. gang), Kent Morgan Johnsen (2. gang), Jan Eriksen (gift for 5. gang), Terje Berntsen (gift for 2. gang), Asbjørn Skjortnes (gift for 2. gang), Harald Hareide (gift for 2. eller 3. gang), John Langerud (gift for 2. eller 3. gang), Monika Karlsen (gift for 2. gang), Runar Søgård (gift for 2. gang), Ivar Helmersen (gift for 2. gang), Jon Egil Brevik (gift for 3. gang), Hans Inge Fagervik (skilt og gift for 2. gang), Sten Klevås-Olsen (gift for 2. eller 3. gang), Jan Hagen (gift for 2. gang), Arvid Fosse (gift for 2. gang), Jon Welo (gift for 2. gang), Sten Sørensen (gift for 2. gang) og alle andre som er gjengiftet som troende eller gjengiftet med en fraskilt. De er like mye fortapt og lever på sidespor av Guds vilje som homoseksuelle og lesbiske etter hva skriften sier. Samtidig har de og den protestantiske del av kristenheten fått et feilaktig syn på Guds ord og nåden i Kristus som tror at en kan skjule seg bak Jesu navnet om en lever i synd og hor som skriften sier, hvilket selvbedrag! Det er som Adams fikenblader, ikke noe bedre!

1. Mosebok 3. 6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt. 7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet. 8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven. 9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig. 11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av? 12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt. Rom. 3. 23 alle har syndet og fattes Guds ære.

Alle har syndet

Innfor samvittighetens søkelys og Guds ransakende øye prøver vi å kle oss i alskens fikenblader: vi legger skylden for våre synder på andre mennesker, vi søker å bortforklare at vi har syndet mot Gud, vi prøver å smykke oss med smukke motiver til dårlige handlinger, vi forsvarer vår ferd med alle slags utflukter - osv. Akkurat som Adam. Det er selvrettferdighetens fikenblader - åndelig og moralsk lappverk og makkverk. De skjuler likevel ikke vår skam, og de holder ikke stand for en litt rettskaffen prøvelse. Adam prøvde å bøte på sin brøde med å kle seg i fikenblader og legge skylden på Eva. Er ikke det synonymt for oss mennesker også i dag? Gud måtte kle Adam i skinn klær 1. Mos 3,7 og 21 om de to slags klededrakt det første mennesket opptrådte for Gud i. Da Adam var falt i synd, søkte han først å lage seg en kledning selv - av fikenblader, (v.7). Men Gud forbarmet seg over ham og laget en kledning til ham av skinn (v. 21). 1. Mosebok 3. 21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med. Dette sikter hen imot Jesu offer på Golgata. Et dyr måtte bøte med livet for å kle de første mennesker. Slik måtte også Jesus dø for våre synder og på den måten sonet han vår synd. Ved troen på Kristus er Kristus selv vår kledning for Gud. Da holder vi stand i dommen. Da kan vi stå for Gud. "Hvem vil nå anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør", d.e. Gud er den som kler oss med Kristus, for at han skal være vår rettferdighet ved troen. (Rom 8,33). Gud kunne bare kle Adam i skinndrakt idet han lot visse dyr late livet. Disse dyr avga sitt skinn til klær for Adam. Det er et bilde og vil si oss: Gud har bare kunnet kle oss med Kristus idet han lot sin egen sønn dø for våre synders skyld. Jesus er blitt oss til liv idet han døde. Han er blitt oss til velsignelse idet han ble en forbannelse i vårt sted (Gal 3,13). Gjennom hele sitt jordeliv sydde Kristus vår rettferdighets drakt idet han oppfyldte loven i vårt sted med sitt hellige liv. Og han satte den siste søm i den drakt, idet han ropte: "Det er fullbrakt". Fra det øyeblikk av bydes alle syndere Jesus Kristus selv til en kledning for Gud. Tror du hans navn, så finnes du også i ham. "For han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for av vi i ham skal bli rettferdigge for Gud" (2. Kor 5,21).

Det er ikke engang frelst alltid frelst

Det finnes noen som mener at frelsen er en garanti som ikke er mulig å miste. Men frelsen er på betingelse av tro. Hvis man mister troen, mister man også frelsen. Det er ikke engang sikkert at man virkelig tror, selv om man tror at man tror. Men ingenting av dette kan bedømmes av mennesker, for det er Gud som frelser, ikke mennesker. Det er heller ingen mennesker som frelser på vegne av Gud. Det er BARE Gud som frelser. Gud så i medynk til sitt folk som var slaver i Egypt. Han bestemte seg for å frelse sitt folk fra dette fangenskapet. Herren tok for sikkerhets skyld ledelsen under hele ferden. Folket kunne hele tiden SE Herren, enten som en skystøtte om dagen eller som en ildstøtte om natten. De kunne HØRE Herren snakke til Moses fra Sinai berg, mens fjellet skalv og sto i røyk. De hadde SETT at Herren delte havet og at vannet flommet ut av en stor stein på toppen av ei steinrøys. Det ene underet etter det andre. Er det mulig å være personlig vitne til alt dette og likevel komme ut på den andre siden som vantro???? Er det mulig? Ja, dessverre. Det VAR mulig den gangen, og det er mulig idag. Av de ca. 1 500 000 som kom ut av Egypt var det 2-to personer som nådde frem til frelsens mål, Kanaan. 5 Mos 1,32-38 Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud, 33 han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky. 34 Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor: 35 Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre – 36 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren. 37 Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn. 38 Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel. Det finnes nesten ikke en mer usann påstand enn "en gang frelst alltid frelst". Frelsen krever en vedvarende tro som er virksom i gjerninger. Det krever lydighet i gudsfrykt. Fil 2,11-16 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. 12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven; 13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. 14 Gjør alt uten knurr og tvil, 15 forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden, 16 idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves. Det er ikke min mening å gjøre dette vanskelig for noen. Tvert imot. Tro og lydighet er overhodet ikke vanskelig, Det er LETT. Det er lett fordi gudsfrykt er å kjenne Gud. 2 Pet 1,3-8 Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft 4 og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten, 5 så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, 6 og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, 7 og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. 8 For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus; Mange autostradaer fører til Roma, men bare en smal sti fører til Guds rike.

Hvis vi bekjenner Jesu navn så er vi på den trygge siden uansett?

Tenk på f. eks. på alle de som er gjengiftetde som troende, hva med dem? Jan Åge Torp hadde jeg en disputt med på nette og etterpå var han såpass frekk og freidig etter jeg hadde holdt frem Guds ord og hva Guds ord sier om dette at han ikke ville miste nattesøvnen. Tenk for et hovmod. Leste på bloggen hans at nå drømte han om seg selv at han gikk imot tilintetgjørelse (http://pastortorp.org/2012/03/26/en-drom-om-dodens-intethet/).

Men han prøvde å bortforklare det med at de gjaldt hedningene og de som ikke trodde på Jesus. Det hjelper ingenting å tro på Jesus hvis vi ikke har omvendt oss og lever i en daglig omvendelse og fornyelse med Jesus for hver dag. Torp lever i synd da han er gjengiftet som en troende og som en Pastor, skammelig og urent er det!

Hva med f. eks Jan Hanvold som dømmer andre til helvete gjennom TV ruta si hver dag nesten? Det hjelper ikke å dømme andre til fortapelsen når en selv står fremst i køen der som Hanvold gjør! Han lever i åpenbar synd, og er derfor et fortapelsens barn så sant han ikke omvender seg. Dette gjelder alle «troende» som ikke har rent mel i posen og som ikke lever i lyset med sitt liv. Alt er avhengig av det at vi lever rett innforbi Gud til enhver tid for å ha del i frelsen. Vi kan ikke bekjenne våre synder uten også å omvende oss i fra dem. Hvis vi ikke omvender oss så lever vi i et selvbedrag og vil enten miste lønnen vår og i ytterste konsekvens selve frelsen. Skriften sier bl.a. at den som lever med en fraskilt lever i hor og horkarler skal ikke arve Guds rike og vi skal ikke angang spise i sammen med de som er gjengiftede som troende, langt mindre de som er Pastorer og hyrder i Guds menighet som lever i synd! 1. Joh. b. 1. 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; 9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Det er avhengig av en daglig og jevnlig strøm av nåden over vårt liv. Den brødskiva vi spise i går metter ikke i dag. Vi trenger stadigvek ny påfyll eller så sulter vi. Slik er det også på det åndelige område, vi må ha en kontinuerlig og jevnlig strøm og flyt av Jesu rensende blod over vårt liv. Da må omvendelse være noe som ikke er engangs opplevelse, men det trenger vi å erfare og ta del i jevnlig for å blir bevart i frelsen. Og for å nå frem til seierprisen og kronen som venter oss der hjemme i de evige og salige boliger gjort av Gud en by istand for oss som tror på Jesus.

Vi skal nå frem til målet, sluttfrelsen

1. Pet. 1. 9 når I vinner frem til endemålet for eders tro, sjelenes frelse. Målet er å få del i slutt frelsen. Det hjelper ikke å bli frelst en gang, hvis vi ikke når frem. Det er så mange som har bøyd seg for Jesus og blitt frelst, men som ikke får del i sluttfrelsen. Tenk på Demas som forlot Jesus for å ta del i verdens gleder og fornøyelser igjen. 2. Tim. 4. 10a For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika.

Bære frukt, frukt som varer

Joh. e. 15. 16 I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn. Mange oppriktige kristne tror at å bære frukt ganske enkelt betyr å føre sjeler til Jesus. Men å bære frukt betyr noe mye større en sjelevinning. Frukten Jesus taler om er Kristuslikhet. For å si det enkelt, å bære frukt betyr å gjenspeile Jesuslikhet. Og uttrykket ”mye frukt” betyr ”stadig voksende Kristuslikhet.” Å vokse mer og mer lik Jesus er selve hovedhensikten i livet. Den må være sentral i alle våre aktiviteter, vår livsstil, våre relasjoner. Ja alle våre gaver og kall – vårt arbeid, tjeneste og vitnesbyrd – må virkelig strømme ut fra denne hovedhensikten. Dersom jeg ikke har et hjerte som Kristus – dersom jeg ikke blir merkbart mer lik ham – så har jeg fullstendig bommet på Guds hensikt med mitt liv. Det betyr ingenting hva jeg har oppnådd for hans rikes skyld. Dersom jeg bommer på denne ene hensikten, så har jeg levd, forkynt og strevd forgjeves. Du må forstå at Guds hensikt for meg kan ikke bli oppfylt i det jeg gjør for Kristus. Den kan ikke måles på grunnlag av noe jeg presterer, selv om jeg helbreder de syke eller kaster ut demoner. Nei, Guds hensikt for meg blir bare oppfylt ved at jeg blir mer lik ham. Kristuslikhet handler ikke om hva jeg gjør for Herren, men om hvordan jeg blir forvandlet til hans bilde. I disiplenes forestilling var tempelet i Jerusalem et stort verk av Gud, en storartet dåd. De tok med Jesus på en omvisning for å vise ham det storslagne ved konstruksjonen, de store folkemengdene som daglig samlet seg der og alle de religiøse aktivitetene som fant sted der. De trodde at Kristus ville bli like imponert over det som dem. I stedet kvalte Jesus deres entusiasme. Han sa til dem, i korte trekk: ”Alt dette vil falle ned. Det vil ikke bli en stein igjen. Disse folkemengdene vil bli spredt og til og med hyrdene vil flykte. Alt ved dette stedet som imponerer dere – alt som ser så religiøst ut – kommer til å bli forkastet. Og det vil skje fordi dette ikke gjenspeiler Kristus. Det er menneskesentrert, og det åpenbarer kun ting om menneskene.” Disiplene hadde faktisk vært opptatt av feil tempel. De hadde festet blikket på dette menneskeskapte tempel. Deres fokus var rettet mot den religiøse aktiviteten. Og de ble imponert over de gale tingene. Det som skjedde der var ingen presentasjon av Faderen. Tempelet hadde blitt en hule for tyver og pengevekslere. Profetene og prestene var bare ute etter å mele sin egen kake. De misbrukte til og med sine foreldres økonomi. Tempelet handlet ikke om Kristi hensikter i det hele tatt. Kort sagt så fikk Jesus vendt disiplenes oppmerksomhet mot det åndelige tempel. Som Paulus senere skrev til menigheten: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel?” (1. Kor. 3.16). Jeg tror at mange av dagens kristne er som disiplene. Vi blir imponert over de enorme kirkebygningene, av de mengdene som strømmer til hver søndag, over den enestående tilbedelsen over de mange programmene og tjenestene. Men Jesu budskap til oss er tydelig: vi skal ikke fokusere på bygninger av stein og tre, på tilbedelsesstil eller hvordan menigheten er ledet. Disse tingene vil bare distrahere oss. I stedet skal vår fokus være på det åndelige tempel. Faktum er at Den hellige ånd er i sitt tempel hele tiden. Han bor i våre legemer. Og han er til enhver tid beredt til å føre oss frem til den hensikt han har for oss. Det betyr at vi må ha vårt åndelige hus i orden. Det finnes tider da vi er kalt til å dømme rettferdig. Skriften kaller alle kristne til å avsløre falske lærer og falske profeter. Spesielt pastorer skal i Guds hus tale tydelig imot det som ikke gjenspeiler Kristus. Men Peter sier at dommen begynner med Guds hus. Og ”hus” betyr ikke bare kirken, men også vårt legemlige tempel. Jeg skal dømme meg selv – å se på tilstanden til mitt eget tempel – før jeg er i stand til å dømme noe jeg ser i kirken. Jesus sier: ” Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort … Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.” (Joh. 15:2,6). Hva det måtte være i kirken som ikke gjenspeiler Kristus – alt som er fordervet eller falskt, eller som ikke leder hans folk inn i større likhet til ham – vil bli tatt hånd om. Jesus vil kaste det ut. Og han vil få denne tjenesten og dens onde utøvere til å visne. Tilslutt vil han avsløre den, ruinere den og stenge den. Jeg er overbevist om at dersom alle kristne som lever i dag kunne ha vandret gjennom tempelet på Jesu tid, så ville de ha blitt sorgfulle over det de fikk se. Prester som tømte folkets lommer på ’si, grådighet og forderv, pengegalskap – alle ting ville virke sjokkerende. En slik kristen ville undre seg: ”Hvor lenge vil Herren holde ut slik dårskap i sitt hus?” Men sannheten er at tilstanden i tempelet ikke burde være gjenstand for vår bekymring. Jesus tok et oppgjør med ondskapen der. Han tok med seg en svepe og renset sin Fars hus. Og han rev ned alle de korrupte tjenestene som hadde sin virksomhet der. I dag er vi tjenere av den samme Kristus som renset tempelet. Og han er trofast så han vil kaste ut alt forfall i sin menighet, i sin tid og på sin måte. Dersom han ville, kunne han føre alle falske profeter til fall over natten. Derfor skal vi stole på at han skal hånd om sin menighet. Vår oppgave er å sørge for at ingen verdslighet sniker seg inn i vårt eget jordiske tempel.

Dø hver dag

1 Kor 15:31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. Her svikter så mange og det gjør at bare av det burde og skulle alle stille seg flere spørsmål om hva de egentlig tror på, er det fra Gud eller er det også den Onde, altså Satan som også har fått innpass? Det er for meg veldig åpenbart at det ordet jeg åpnet med når det gjelder åndsmakter. De går og tar syv verre ånder enn seg selv for å angripe og prøve å få fotfeste for de som er blitt oppfylt med Guds ånd. De er Satan mål og skyteskive nr. 1. Her er pinsevenner ekstra utsatt da de tror og mange erfarer åndsfylde og hva det vil si å kjenne Gud på en dypere måte enn mange andre. Åndsfylde og åndens dåp forplikter, det er ikke bare å få uten å regne med omkostningene og være villig å betale prisen, hver dag dør jeg sa Paulus, her svikter så mange underveis. Men for å si til mange pinsevenners «unnskyldning», de er mer utsatt enn noen andre da de erfarer det som Guds ord taler om og hva de første kristne forkynte. Ikke bare å bli frelst, men at Gud skal være alt i alle i menigheten selv her i tiden.

Ta opp vårt kors

Mark 8:34 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig. Hva betyr det? Vi skal ikke bære noe kors for å på den måten frelse oss selv og sone vår synd. Nei, det kors som frelser oss har Jesus båret. Men du og jeg skal bære et kors hvor vi selv skal dø. din gamle natur, ditt begjær, din synd og din stolthet. Alt det som hos deg hindrer deg i å følge Jesus, det skal du daglig gjennom bønn bekjenne og be om tilgivelse. Slik korsfester du ditt kjød, din gamle natur. Og ved å lese Bibelen, og ta til deg forkynnelse gir du føde til din nye natur. Det Jesus snakker om i Lukas 9.23 er det samme som Paulus skriver om i Gal.2.20 Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.

Seireskaransen venter

2. Tim. 4. 7 Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8 Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse. Som å være på en løpebane ser Paulus for seg kristenlivet. Langs veien er det herlige og viktige opplevelser, men fokuset må en ikke bort i fra. Det er å komme i mål og med seierskransen rundt hode. Det finnes ingen snarveier eller muligheter for å jukse for å nå frem. Og det er med et høyt kall. Ingen har et høyere kall enn oss kristne. Vi har i sikte: 2. Pet.3. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-172-de-frste-grunner-i-guds-ord.html http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Veiskille http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-70-hva-mente-jesus-med-ta-opp-sitt.html