Nr. 150:
Pastor og
misjonsmannen Jan Kaare Hanvold, er mannen som sviktet både Herren og sitt
misjonskall til fordel for verden, kjødet og damer!
Bilde av
tidligere bibelskole rektor Marit Rasmussen som er flankert av Aril Edvardsen.
Det var Rasmussen som stadfestet Jan Kaare Hanvolds apostel/misjonskall til
Øst-Europa som han har åpenbart sviktet med å gifte seg på nytt flere ganger og
holdt på med andre ting enn å være lydig imot det oppdraget som Gud gav ham
gjennom Rasmussen, trist. Men dette er også skrevet oss til lærdom, å alltid
følge det kall og den gjerning som Herren har for oss.
Rom. 15. 4
For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp
ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.
Jeg er
glad fordi jeg aldri har satt meg inn i Visjon Norge og Jan Hanvold økonomi og
finanser!
Det er Jan
Hanvold mangel på bibeltroskap og troskap imot ekteskapsløfte sitt jeg har hatt
fokus på. Alt annet er ute i periferien for meg!
Det er
vidunderlig å høre vitnesbyrdet av Jan Kaare Hanvold når det gjelder hans
misjonskall.
Nå har jeg
kun hørt dette på Radio, og å gjengi det helt korrekt klarer jeg ikke.
Men skal
gjøre et forsøk.
Hanvold og
hans daværende kone reiste til Sarons Dal og gikk på bibelskole der.
I en time
med Marit Rasmussen fikk fru Rasmussen en innskytelse fra Gud at det var en i
klassen som hadde et spesielt misjonskall til Øst-Europa.
Nå husker
ikke jeg dette ordrett, men Jan Kaare Hanvold ble pekt ut. Han sier det selv at
fra den dagen ble han aldri mer den samme.
Han reiste
til Øst-Europa og der opplevde han de utroligste ting.
Han gikk
gjennom tollen og tollerne fant ingenting. Dette var under på under i Jan Kaare
Hanvolds liv og tjeneste!
Det er
ikke none tvil at Hanvold hadde et misjonskall til Øst-Europa. Men hva gikk
galt i Hanvold sitt liv?
I dag er
det forferdelig og ille å høre og se på den mannen.
På mange
måter kan en si at Jan Kaare Hanvold fikk en apostel kall, da til Øst-Europa.
Som ble stadfestet gjennom tidligere bibelskole rektor Marit Rasmussen.
Men Hanvold
har sviktet på flere områder, først og fremst gjennom å gifte seg på nytt flere
ganger. Dette er direkte imot skriften, som sier at en forkynner og apostel
skal være èn kvinnes mann, ikke flere som Hanvold er.
Samt at han
har ikke en hyrde og lærer kall, men et apostolisk kall.
Her har han
også sviktet ved å ta på seg oppdrag og tjenester som ikke han åpenbart er kalt
eller utrustet til og for!
Sluttkommentar:
Det ringer i
mine ører at Jan Kaare Hanvold minner meg om Kong Ussia, som også tolk seg selv
til rette. Det ble hans egen og andres undergang.
Hvorfor
falt Ussia?
1) Ussia begynte å opphøye seg selv. Han
glemte at sann fremgang har mer å gjøre med hvem vi er enn hva vi gjør. Han
glemte at det var Gud som hadde hjulpet ham til den makt og ære som han nå
hadde oppnådd.
2) Han hadde ikke tatt seg tid til å
bygge karakter i sitt liv. Hans karakter sto på ingen måte i forhold til det
han hadde fått utrettet. Det er viktig å bygge en sterk karakter i Gud før man
trår ut i en tjeneste for Gud. Hvis ikke så vil det før eller senere komme en
karakterbrist som blir synlig for alle.
3) Stolthet kom inn i hans liv. Stolthet
kommer alltid før et fall. Ussia kunne ikke tåle suksess.
Men hva er stolthet?
- Stolthet
er "mor til all synd" (Lester Sumrall)
- Stolthet
er en åndelig kreft. Den spiser opp mulighetene til at kjærligheten og åndens
frukt kan flyte.
- Stolthet
er egoistisk. Det har alltid egoet i sentrum. ("Jeg har rett...")
- Stolthet
er arroganse. Det er å opphøye seg selv. En forventer privilegier, en ønsker å
bli lagt merke til og bli populær.
- Stolthet
er sinne. En tåler ikke tilrettevisning, men reagerer med sinne.
I vers 19
ser vi at Ussia reagerer med sinne - typisk stolthet...
Vi trenger
alle at noen korrigerer oss/formaner oss. Spør deg selv: Hvordan mottar jeg
formaning og korrigering fra andre mennesker? Måten du tar imot korrigering på,
vil avgjøre hvordan du ender ditt løp!
Ussia ble
spedalsk, og han forble spedalsk resten av livet. Han ble først kalt konge, men
endte opp med å være kjent som spedalsk. Det var ingen lengre som talte om hva
han gjorde i begynnelsen. Det som betyr noe er hvordan du fullfører løpet!
Denne mannen
hadde besteget tronen i en alder av seksten, bestemt til å bli en av de største
kongene i Juda. Han mottok råd fra profeten Sakarja. Han mottok syner fra
Herren. Han var mektig velsignet av Gud.
Bibelen sier
at Ussia søkte Herren - og Gud lot ham ha fremgang og bli sterk: "Gud
hjalp ham ...." (2. Krøn 26:7). " .... Hans navn nådde vidt omkring,
for han ble hjulpet på underfull måte, og han fikk stor makt." (vers 15).
Foruten
Salomo hadde Ussia det beste omdømme av alle kongene i Juda. Han var salvet av
Gud. Han innledet vekkelse i landet, rev ned avguder og vandret i henhold til
Guds ord. Da denne modige kongen kjørte sin vogn gjennom gatene ble han vist
ære og respekt. Han mottok gaver og hyllest fra hele verden.
Men,
skriften sier: " .... da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt
hjerte, til sin egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud, og gikk inn
i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret." (vers 16).
Stolthet
overvant denne bestemmelsens mann. Han ønsket å bli prest i tillegg til konge!
I ulydighet gikk Ussia inni templet og begynte å vifte med røkelse foran
alteret. Han mottok en refselse for dette - og da han pekte en rasende finger
som svar, begynte hånden hans umiddelbart å visne. Den ble plutselig spedalsk.
Ussia måtte kastes ut av Guds tempel!
Å, hvilken
skam! En av de største, rikeste kongene i Judas historie måtte nå isoleres. Han
ble tatt med til et lite hus hvor han tilbragte resten av sine dager som en
spedalsk: "Siden var kong Ussia spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et
hus for seg selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus ...."
(2. Krøn. 26:21).
Ussia
døde i isolasjon - avskåret fra enhver velsignelse fra Gud!
Da denne
engang så mektige mannen døde, skulle mengder ha samlet seg rundt ham. Hans
bortgang skulle ha vært en ære til Guds navn. Istedet døde han som en nesten
ukjent mann, med kroppen oppspist av spedalskhet. Ussia bommet på sin
bestemmelse!
Kong
Ussia ble spedalsk
Kong Ussia
ble spedalsk og disse personene er allerede spedalske og vil spre sin
spedalskhet over alt der de kommer, derfor sier skriften at vi ikke engang skal
spisse i sammen med disse.
1Kor 5:11
men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles
en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller
dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.
Vi skal på
ingen måte ta del i deres onde gjerning, hvis vi det gjør blir vi medskyldig.
At mange andre støtter opp om spedalske mennesker som er åndelig talt ulver i
fåreklær, det synes jeg er ille!
Ja
direkte kvalmende og ufyselig.