Nr. 137:
Å gi Jan Hanvold kreditt og
«tilgivelse» for sitt horeri er blasfemisk og langt fra bibelsk, sunt og rett!
Siden jeg har fått og får så mye «peper» og dritt imot meg
fordi jeg advarer imot gjengiftede forkynnere skal jeg i denne artikkelen prøve
å ta Jan Hanvold nærmest med silkehansker. Selv om han er så vulgær og rett og
slett stygg i språkbruken det er til tider mulig å være. At jeg da får høre at
jeg er både det ene og det andre, er ikke noe annet en avledningsmanøver for at
en ikke vil høre på de argumentene og hva jeg forkynnere og lærer ut i fra Guds
ord om skilsmisse og gjengifte. Det er ufint av mine motstandere, men jeg skal
prøve å vende det andre kinnet til og kun være saklig, nøktern og konsis i hva
jeg her taler og underviser angående Jan Hanvold og skilsmisse og gjengifte ut
i fra hva bibelen lærer og taler om disse tingene, ikke hva jeg eller andre
mener og synes. Men hva Guds ord sier, og fremfor alt, det nye testamentet.
Jeg har fått drøssevis med tilbakemeldinger om mine skrivererier
om Jan Hanvold og Visjon Norge. De fleste er ufine, men noen som denne her er
direkte bedragerske når vedkommende «skjenker» syndens tilgivelse til Hanvold bare
fordi han har bedt om tilgivelse. Det hjelper null å be Gud om tilgivelse hvis
en ikke omvender seg. Les selv her fra hva han har skrevet til meg:
Tor Bruheim commented on your video
Problemet med Hanvold er ikke
ekteskapet.
Han har innrømmet sine feil her, og dømt seg selv: "1
Kor 11,31-32 For hadde vi dømt oss selv, ville vi ikke blitt dømt. 32 Men når
vi blir dømt, tuktes vi av Herren, slik at vi ikke skal bli fordømt sammen med
verden"
Nei problemet til Hanvold er mye
verre enn dette.
Store innkjøp av eiendommer, massive lån, der TV titterne
belastes med dette gjennom daglige innsamlingsaksjoner, der såkalte profeter
blir brukt til å manipulere mennesker til å gi. Dette er langt verre enn hans
feil i ekteskapet som han har innrømmet både for Gud og mennesker.
Herren har tilgitt han for
ekteskapet.
(sitat slutt).
Har Gud tilgitt Jan Hanvold? Når han
ikke har omvendt seg?
Her mener denne broderen at det er Jan Hanvolds omgang med
penger som er problemet. Det er vel heller en frukt av et uomvendt liv, men det
er Hanvolds gjengifte som er hans kardinal synd. Alt annet har underordnet betydning.
Hvis en ikke omvender seg, så hjelper det null komma null å
bekjenne sin synd. Da sitter en fremdeles fast i sin synd, og vil gå fortapt!
Omvendelse hører med til frelsen, og bekjennelse
hører med, dette kan ikke skilles!
Akkurat som du har et hjul, der både hjulet og navet går
rundt samtidig, slik er det med omvendelse og bekjennelse, det er en del av
samme sak,
Når denne
Tor Bruheim som helt
sikkert er velmenende mener at Hanvold har fått tilgivelse for å bryte ekteskapet
men ikke omvendt seg, da er dette direkte i strid med bibelens lære.
Om Hanvold tjener 1, 2 eller flere millioner tror jeg Gud
bryr seg fint lite om egentlig. Det er hans moral, eller mangel på moral som
tar Hanvold til fortapelsen, ikke hva som står på hans bankkonto,
Da Sakkeus ble frelst, kom han i
orden også med sin økonomi.
Her prøver Tor Bruheim å mene det motsatte. Men skriften er
klar, først må Hanvold få i orden på at han ikke lever i hor lengre etter Guds
ord, så får han ta dette med økonomi etterpå.
Ikke bland dette i sammen, først omvendelse, så kommer
fruktene av et omvendt liv.
Jeg skrev en artikkel
om dette for noen år siden, som jeg vil legge ut igjen da den er like aktuell
om ikke mer enn hva den var da jeg skrev den.
Nr. 37:
Hei!
Du skriver mye om Visjon Norge og Pastor Jan Hanvold.
Men du skriver av og til så mye at det som er selve kardinal synden for
Pastor Jan Hanvold at han er selv skyld i to ekteskapsbrudd og er «gift»
for tredje gang, det blir borte. Da vil alt annet han gjør, forkynner
og hva det måtte være også bli feil. Ellers, stå på broder og Guds
velsignelse er over deg og dine. Er du ikke enig i hva jeg skriver?
Agnar P
Hva Hanvold selv har sagt på Radio 107.7 her i Oslo
flere ganger er som du skriver at han selv er skyld i sine to
ekteskapsbrudd og han ikke klarte og ville leve enslig som Guds ord
sier. Er helt enig med deg. Han skal støttes ut av menigheten sier
skriften og overlates til Satan slik at han skal om mulig kunne gå i seg
selv! Bilde at Satan som står bak Hanvold og som han tilhører og tjener
i kraft av sitt syndeliv og heslige teologi. Og de som på en eller
annen måte står med han får del i hans synd og kommer i ledertog med
onde ånder i større eller mindre omfang. Så alvorlig er dette, Hanvold
og Visjon Norge er som en ondartet kreftsvulst som gjør større og større
skade etter som den sprer seg og får leve videre uten å bli fjernet
Jan og Inger Hanvold lever ikke som gifte etter Guds
ord, men som samboere. Det er å leve i hor, det betyr ingenting å
«bekjenne» sin synd uten en omvender seg 180 grader. Det er å omvende
seg som gir og skjenker oss syndenes forlatelse!
Jeg husker at det var de som sa at Hanvold var
«uskyldig» og derfor kan han gifte seg på nytt. Men her er det en som
også sier det selv noe vi alle vet at han er skyldig i to
ekteskapsbrudd. Hva da? Da lever både han og hans «nye» kone i hor da
hun – Inger – er gift med en fraskilt. De gjør begge synd til døden og
setter seg selv utenforbi Guds nåde. Og de vil dra andre med seg i deres
villsomme vei som gjør det samme og som går god for dem og deres virke!
Øynene til Inger ser demoniske og ulykkelige ut, som
om hun går på noe. Det hun «går» på er Satan rus sier skriften derfor
gjør de også hans vilje.
2Tim 2:26 og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
1Tim 5:15 For allerede har somme vendt sig bort efter Satan.
Det er sant det du skriver Agnar at her er det en
kardinal synd som gjør at alt annet også blir feil. Om det er «rett»
forkynnelse, hjelpearbeid eller TV sendinger. Skriften lærer det samme:
1 Kor. 13. 1. Om jeg taler med menneskers og englers
tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en
klingende bjelle. 2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle
hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte
fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir til
føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å
brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.
Kjære Agnar og dere andre som leser dette.
Det er helt riktig som du skriver Agnar, Hanvolds
hoved synd er at han lever i hor. Er gjengift for tredje gang som en
kristen og har skyld selv i sine to ekteskapsbrudd etter hva han selv
sier offentlig!
Det hjelper ingenting å drive med hjelpearbeid, Tv
arbeid, forkynnelse, bibelskole og hva det måtte være hvis man lever i
åpenbar hor og synd etter skriften – det nye testamente.
Beklager at ikke fokuset mitt alltid har vært der. At
Hanvold aldri kan gjøre noe rett for Gud og mennesker. Det står så klart
i Guds ord i 1. Kor. 13. (fritt oversatt) 1 Om jeg taler med menneskers
og englers tunger, men er gjengift som en troende, da er jeg en lydende
malm eller en klingende bjelle. 2 Og om jeg eier profetisk gave og
kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så
jeg kan flytte fjell, men er gjengift som en kristen, da er jeg intet. 3
Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt
legeme til å brennes, men ikke lever med første og rette kone, da
gagner det mig intet. (fritt oversatt men helt i tråd med skriften).
Jeg tenker på mitt eget liv Agnar, jeg har levd stikk
motsatt en Hanvold. Men det er ganske så mange som skriver til meg at
jeg bør gå i meg selv etc. jeg tror virkelig det er å bomme. Det er
Hanvold og den som lever i synd som må gå i seg selv først og fremst,
ikke oss andre.
Hva lærer Guds ord om skilsmisse og gjengifte av troende? Ønsker å ta med en Kronikk i Dagen 6.6.01 av Dag Rune Lid
Samboerskap, skilsmisse og gjengifte i Bibelens lys
Skilsmissestatistikkene viser at det totalt er over
10000 ektepar som er skilt det siste året i Norge. Det er et ufattelig
tall og det er smerte å tenke på all den nød dette skaper for mange av
de involverte - ikke minst barna. Det ser ut for at et av djevelens
listigste angrep i denne siste tid er å ødelegge hjemmene, og på den
måten ødelegge grunncellene i samfunnsstrukturen. Resultatet blir at
samfunn går i oppløsning.
Djevelen vet hvor farlig et kristent hjem er. De kan
bli som små fyrtårn i en mørk verden, derfor angripes disse nå fra alle
kanter og det oppleves også mye nød på dette området innenfor
kristenfolket. Nå leser vi i media at «Det er som proppen har løsnet i
kristne sammenhenger; det er blitt helt greit at kristne skiller seg.»,
og når det tales om samboerskap så blir det lett omtalt i runde
formuleringer for ikke å støte noen. Men slik taler ikke Bibelen, og det
treng vi som kristenfolk å stanse opp for.
De eldre forkynnerne snakket om at folket blir som
forkynnelsen er. Når hyrdene ikke lenger sier hva Bibelen vitterlig
taler, da får vi også erfare Bibelens ord at som en sår skal en også
høste. Når Bibelen taler om årsaken til det vi nå opplever i vårt folk
så taler Gud til sitt folk og sier: ”Dere er jordens salt! Men om saltet
mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til
noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» (Matt 5:13)
En sann kristen kan ikke gå på akkord med Bibelens
ord, da vil en også komme på kollisjonskurs med han som en dag skal
dømme levende og døde. Herren Jesu er ett med sitt Ord og han er i går
og i dag den samme. Spørsmålet som da blir viktig for den som har tenkt
seg til himmelen blir: Hva sier Guds ord om disse emnene?
Samboerskap – ekteskap
I dag er samboerskap allment akseptert i folket - fra
toppen av samfunnsstigen og lagt inn i de ”kristnes” rekker, men Bibelen
omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve
Guds rike. (1Kor 6:9; 7:2 og 1Tess 4:2-5.)
Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange
ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7
og Ef 5:31)
Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6.
bud som sier «Du skal ikke bryte ekteskapet,» eller som det også kan
oversettes: «Du skal ikke bedrive hor.»
Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen
i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er
uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker
dette når han sier i 1M 2:24 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin
mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»
Jesus henviser også til dette når han omtaler
ekteskapet i Mat. 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap
dele både gleder og sorger som dette medfører.
Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk
sammenheng. I ordet fra 1M 2:24 står det at «mannen skal forlate sin
far og sin mor».
Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en
annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap
har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.
Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk
bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått.
Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås.
Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke
bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er
en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full
åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For
en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds
ord og bønn. Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er
bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er
manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske
om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen
knytter til slikt samliv.
Skilsmisse
Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus
sier i Matt 19:4-6: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra
begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen
forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett
kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har
sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.» Se også Mark 10:6-9, Luk
16:18, 1Kor 7:10-11.
Det nye testamente har to konkrete unntak hvor
skilsmisse ikke er synd. Det ene unntaket finner vi i Matt 5:32 «Men jeg
sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn
enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en
fraskilt kvinne, driver hor.» Det andre unntaket omtales i 1Kor 7:12-16.
Her gjelder det en vantro ektefelle som krever skilsmisse dersom den
andre ikke vil oppgi kristentroen. Andre unntak er ikke nevnt i NT.
Gjengifte
Bibelen taler også klart i denne sak. I Luk 16:18 står
det: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en
annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra
sin mann, driver hor.» Jesu ord i Mark 10:11-12 er heller ikke til å
misforstå: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en
annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg
fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor.»
Paulus skriver like klart i 1Kor 7:10-11: «Til dem som
er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En
kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal
hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en
mann skal ikke skille seg fra sin hustru.»
Vi merker oss at Paulus viser til et bud fra Herren.
Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru: Å bli værende
ugift eller å forlike seg med sin mann. Teorien om at den uskyldige part
kan gifte seg på nytt etter en skilsmisse bygger på Matt 19:9 der Jesus
sier: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen
annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den
som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.»
Ut fra dette mener man å ha dekning for at en mann som
er skilt fra sin hustru fordi hun har drevet hor, kan gifte seg igjen.
Men en slik tolkning bryter med de parallelle bibelversene som er sitert
ovenfor. Sann bibelfortolkning har alltid hatt som ledestjerne at de
klare ord må belyse de mindre klare, og i dette tilfelle er det flere
klare bibelvers som går imot gjengifte.
Lær den unge
Bibelen sier i Ord 22:6: «Lær den unge den vei han
skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.» Skriften
understreker at det er viktig å lære de unge. Vi tror det i vår tid er
særlig viktig i denne sammenheng, for når de konkrete situasjonene
oppstår med egne barn, i familie og mellom venner, blir det langt
vanskeligere å ta dette opp dersom det ikke før har vært omtalt.
Slik samfunnet er blitt avkristnet gjennom de siste
20-30 årene, har mange kjørt seg opp i svært vanskelige situasjoner
menneskelig sett, og det trengs både kjærlighet, omsorg og frimodighet
hos den sjelesørger som skal prøve å veilede ut fra Guds ord. En vil
sannelig erfare behovet for den hjelp som Bibelen anviser i Jak 1:5 «Men
om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir
alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.»
Også på disse områdene i livet er det oppreisning og
tilgivelse å få for den som vender om og erkjenner synd som synd. Gud
sier så fint i Jes 1:18-19: «Om deres synder er som purpur, skal de bli
hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite
ull.»
Men tilgivelse og nåde kan aldri benyttes som plaster
på syndesår, uten oppgjør og omvendelse fra synd. I dag opplever vi at
nåden brukes slik, men det er ikke Bibelens tale. Det er det de gamle
kalte å «synde på nåden». Nei, la oss lytte til Bibelens tale og leve
slik Gud har bestemt for sitt folk. Det er forskjell på å falle i synd
og å innrette sitt liv i strid med Guds ord. Da lever vi i synd!
Og glem ikke at Gud vil deg bare det beste: «Jeg vet
de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke
tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.» (Jer 29:11) Det
beste for ethvert menneske er å innrette sitt liv etter Guds bud og
vilje og la Ordet dømme synd som synd. Den som gjør det vil erfare det
samme som David – ”Og du tok bort min syndeskyld.” (Sal 32:5)
Sluttkommentar:
Agnar og dere andre som har lest denne artikkelen,
håper der har fått med dere hva jeg vil ha sagt. At Hanvold er etter
skriften en person som skal støttes ut av menigheten og det kristne
felleskapet. Det taler skriften om. Hvorfor? Fordi han ikke har omvendt
seg fra sin synd. Det hjelper fint lite å bekjenne sin synd, så lenge en
ikke omvender seg i fra den.
1 Kor 5. 1. I det hele høres det om hor iblandt eder,
og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder
sig til sin fars hustru. 2 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde
sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.
3 For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men
nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den
dom over den som har gjort dette, 4 at han skal I vår Herre Jesu navn,
idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, 5 overgis til Satan til
kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu
dag. 6 Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en
liten surdeig syrer hele deigen? 7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så
I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo
slaktet: Kristus. 8 La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig
eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets
usyrede brød! 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha
omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i
denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers
måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke
skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller
havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I
ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med å dømme
dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men
dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!
Hva menes med dette? Jo, når en som lever som Hanvold
gjør eller i andre åpenbare synder skal han nektes adgang i menigheten.
Ikke ha anledning å være med i det kristne felleskapet, og ikke få ta
del i nadverden. For at han skal kunne gå i seg selv og ikke smitte det
kristne felleskapet. Dette er bibelens vei og det nye testamentes lære
selv om det motsatte blir praktisert og håndhevet i dag, så er dette hva
Guds ord lærer!
Tar med til slutt en artikkel av Jan Johansson om menighetstukt:
Forsamlingstukt eller menighetstukt – eller som det
vanligvis ble kalt tidligere, kirketukt – er det ganske taust om i dag.
På mange kanter blir den knapt praktisert heller. Og det er en alvorlig
sak. Mange mener nok – med et snev av sannhet – at den hører til
fortiden i den kristne kirkes historie, til en dømmende og
kjærlighetsløs tidsalder. Som alt annet har ganske sikkert også
forsamlingstukten vært misbrukt og dermed forårsaket stor skade. Jo
større velsignelse, jo større blir forbannelsen når noe misbrukes.
Men rett anvendt er forsamlingstukt en uvurderlig
velsignelse. Derfor bør det være om å gjøre for alle og enhver at den
igjen blir praktisert der det ikke nå er tilfellet.
Men her skal vi skynde oss langsomt. Ikke noe menneske
er i seg selv dugelig til å utøve forsamlingstukt. Gjøres den med et
slikt utgangspunkt, vil den for det meste volde skade. Det kan enten
være ved ukjærlig dømmesyke eller ved å følge den såkalte "kristne"
opinion og la folk fortsette å leve i synd. Derfor skal vi være varsomme
med å forsøke å organisere fram forsamlingstukt. Den lar seg ikke
organisere, men vokser fram der det åndelige livet er friskt. For sann
forsamlingstukt er ikke annet enn sjelesorg fra begynnelse til ende.
Derfor trenger vi alle å vende oss til våre "sjelers hyrde og
tilsynsmann" (1 Pet 2,25) for at han kan sørge for vår egen sjel. Slik
kan vi også vekkes til omsorg for sjelene til våre trossøsken, og bli
fylt av Kristi kjærlighet, visdom og iver. Det er dette som kreves for
at forsamlingstukten kan fungere.
Videre bør vi tenke over at forsamlingstukt medfører smerte. Det gjelder
ikke bare den falske, der man går dømmende fram i menneskelig kraft,
men også den ekte, der mennesker ledet av Den Hellige Ånd lar seg bruke
til å forsøke å vise til rette den som har kommet på feil spor. Intet
godt blir født uten smerte. Det gjelder for den som føder så vel som for
den som fødes.
Men når dette smertelige arbeid blir utført med Kristi
kjærlighet som drivkraft, kommer de åndelige broderband til å bli
styrket. Ingen steder er de så sterke som der trådene til den lidende og
ofrende kjærlighet blir flettet inn.
Forsamlingstukt i praksis
Vi begynner med å lese i 1 Kor 5,1-8: "I det hele
høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes
blant hedningene: at en mann lever med sin fars hustru. Og dere er
oppblåste! Burde dere ikke heller sørge, slik at han som har gjort
dette, kunne bli støtt ut fra dere? Jeg som nok er fraværende med
legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede – som om jeg var hos
dere – felt dommen over ham som har gjort dette. I vår Herre Jesu navn
skal dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, for at han som har
syndet skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd
kan bli frelst på den Herre Jesu dag. Det passer dårlig at dere roser
dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor
ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret.
For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med
gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets
og sannhets usyrede brød!"
Vi må også ta med noen ord fra Matt 18,15-18:
"Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du
alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så
ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to
eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til
menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for
deg som en hedning og en toller! Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder
på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden,
skal være løst i himmelen."
Et dobbelt siktemål
Forsamlingstukt har en dobbelt hensikt. Først og
fremst gjelder det å berge den enkelte som er fanget i syndens garn,
"for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag". Men det gjelder
også å bevare forsamlingen ren, "rens derfor ut den gamle surdeig". På
den måten skal tukten bli til vekkelse og advarsel for de andre i
forsamlingen.
Det er viktig at begge sider er med. Dersom den
fremste drivkraften og hensikten er å bevare forsamlingen, mangler man
det viktigste – omsorgen for den enkeltes sjel. I stedet innretter man
seg på å redde det som er igjen av forsamlingen. Men hva hjelper det å
være med i en "ren" forsamling dersom det ikke finnes noen virkelig
sjelesorg der? Tollere og syndere vil knapt finne sitt åndelige hjem i
slike forsamlinger. Men til Jesus er de velkomne!
Han har hjärta för de arma, gärna vill han sig förbarma.
Ingen kan, ingen kan ömma för dig så som han.
Derfor må omsorgen for den enkeltes sjel komme først.
Siktemålet må være at "hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu Kristi
dag". Da ser vi av Jesu undervisning i Matt 18 – som ligger til grunn
for det Paulus skriver i 1 Kor 5 – at beslutning om utestengelse ikke må
fattes på en lettvint måte av noen få personer. Det er en sak som
gjelder hele forsamlingen.
Men før det kommer så langt, skal den falne få
gjentatte anledninger til å angre og få forlatelse for sin synd. Først
skal den som har fått kjennskap til synden, ta kontakt og forsøke å
vinne vedkommende. Merk ordlyden: "Hører han på deg, har du vunnet din
bror" (v 15). Det gjelder hele tiden å forsøke å vinne sin bror! Ikke å
felle eller utelukke. Nei, han skal vinnes tilbake til Frelseren i
bekjennelse og tilgivelse. Forsamlingens oppgave er jo å samle mennesker
til Jesus, og da må ingen møye spares. Hører vedkommende ikke på én
person, skal man ta med seg en eller to til. Men ikke nok med det. Hører
han heller ikke på dem, skal dette bli en sak som blir en nød for hele
forsamlingen. Er det da så ille at han ikke vil høre på forsamlingen
heller, gjenstår det ingen annen råd enn å utelukke ham fra
forsamlingen. Men det skal først skje nå – etter gjentatte forsøk på å
vinne ham tilbake til Frelseren. Saken må ikke stanse opp i en form for
innbilt snillhet, slik at man lar være å treffe tiltak overfor den
ubotferdige.
For da kommer den gamle surdeigen snart til å
gjennomsyre hele forsamlingen. Som eksempel kan vi tenke på et par
samboende ungdommer. Dersom de på tross av gjentatte samtaler, i samsvar
med Matt 18, likevel fortsetter å forsvare og leve sitt liv i synd, og
ikke blir utelukket fra forsamlingen, kommer deres eksempel til å sende
en rekke skadelige signaler både innenfor og utenfor forsamlingen.
Utenfor forsamlingen ser verdens barn at de kristne
ikke lenger tar det så nøye med Guds ord. Saltet mister sin kraft.
Innenfor forsamlingen kan de som det gjelder, lett slå seg til ro og tro
at de fremdeles hører til Guds rike, selv om de lever i åpenbar synd.
Andre som kanskje fristes til samme synd, oppfatter det slik at det ikke
er så farlig. Kan de, så kan vi …
En annen i forsamlingen har kanskje tilbøyelighet til
en annen synd. Men dersom samboende ikke blir gjenstand for
forsamlingstukt, kan jo ikke forsamlingen stenge ham heller ute. Dermed
blir det en til som forsvarer sin synd med å vise til andres eksempel.
Surdeigen sprer seg! Og stadig flere havner på den brede veien som fører
til helvete. Derfor er forsamlingstukten så viktig – og så velsignet.
Rett anvendt kan den berge mange fra fortapelsen.
Men er det ikke for hardt å utelukke en person fra forsamlingen?
Det kan synes så. Men det er mye hardere – og kan ikke
sammenlignes – å la en som lever i åpenbar synd og forsvarer den, få
fortsette i forsamlingen og så en dag bli utestengt fra himmelen. Det
blir mye, mye verre. Da er det mye bedre å bli utelukket fra
forsamlingen på jorden og virkelig bli stilt overfor valget mellom
syndens eller Guds vennskap, og forhåpentligvis velge det siste – og bli
salig.
Forsamlingstukt virker vitaliserende
Hvor ikke denne gjensidige omsorgen for sjelene
finnes, hvor både broderlig formaning og forsamlingstukt er opphørt, der
kan alle slags synder forekomme uten å bli påtalt. Derfor virker
forsamlingstukten sammen med den gjensidige formaningen vekkende på
forsamlingen. Tenk deg selv at du har fått kjennskap til at en bror i
forsamlingen lever i en synd som han hverken angrer eller vil gi slipp
på. Der ligger nå ditt ansvar for å tale med ham "under fire øyne".
Dersom du på noen måte innser ansvaret og alvoret med denne oppgaven, så
kommer du først og fremst til å ransake deg selv i bønn innfor Ordet om
du er dugelig til dette. De kan det hende at en uoppgjort synd som du
lenge har forsøkt å fortrenge, blir så sviende at du kjenner at du må få
tale ut med Frelseren om den før du kan gå og formane din bror. Bjelken
må bort! Og så ber du Frelseren om nåde og forlatelse og hjelp til å gi
slipp på den – og ganske sikkert hører han deg!
Nå behøver det jo slett ikke være slik at du har en
uoppgjort synd på din samvittighet. Men det blir i alle fall en særlig
anledning til selvransakelse innfor nådestolen, og det er meget nyttig
for hver og en. Da har du vært i sjelesorg hos Herren, og kan trygt med
hans hjelp få formane din bror. Tenk så stort! Du er selv blitt dradd
nærmere Frelseren og har fått se ennå tydeligere hvor viktig det er at
ikke synden surdeig får ese opp. Og du har sikkert også fått en porsjon
ydmykhet overfor oppgaven ved at Herren har fått vise deg noe av din
egen synd og svakhet. Da kommer du neppe til å møte den feilende med
fariseisk kulde, men i stedet enten varme eller brenne ham med Kristi
kjærlighets ild. Det beror på hvordan det blir tatt imot.
Om det så hender at din bror ikke hører på deg, skal
du etter Jesu undervisning ta med deg et par til. Da må disse to gå
gjennom den samme selvransakelse før de kan følge med deg – og så går
Herrens verk videre i hjerte og forsamling. Det er å "holde høytid … med
renhets og sannhets usyrede brød". "Forman hverandre hver dag, så lenge
det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens
svik" (Heb 3,13). "For vårt påskelam er slaktet, Kristus"
( 1 Kor 5,7).
Gjenopptagelse
Ettersom det alt overordnede mål er å berge den
som er blitt fanget i syndens garn, må aldri en utestengelse betraktes
som det endelige siktemål. Det er bare et middel i bestrebelsen på å få
broderen / søsteren til å bli gjenopptatt i fullt fellesskap både med
Herren og med forsamlingen. Det er svært viktig at også den som blir
gjenstand for forsamlingstukt, får ha dette klart for seg.
Hensikten er slett ikke å "bli kvitt" vedkommende, men
å redde ham fra evig fortapelse. Til avslutning tar vi med et ord fra 2
Kor 2,6-8, som lærer oss hvordan den som angrer og sørger over sin
synd, skal bli møtt: "For ham det gjelder, er det nok med den straff han
har fått av de fleste. Nå skal dere i stedet heller tilgi og trøste
ham, for at han ikke skal gå til grunne i enda større sorg. Derfor ber
jeg dere: Bli enige om å vise ham kjærlighet."
Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-209-emanuel-minos-og-likesinnede-er.html
http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html
http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html
http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-599-bibelsk-rad-og-veiledning-til.html
http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-603-hva-jarle-haugland-daglig-leder.html
http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-612-hvorfor-vil-ikke-kristen-norge.html
http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-541-hva-skal-en-kristen-gjre-hvis.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-253-jan-hanvold-en-falsk-profet.html
http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-92-menighetstukt.html
http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf
