Nr. 155:
Apostel og Visjons Norge grunnlegger Jan Kaare Hanvold skilt og gjengiftet som en troende, er dette rett ut i fra Guds ord?
For å skrive og tale imot gjengifte, da i særdeleshet blant forkynnere, kristne sangere og de som er hyrder og leder Guds menighet.
Så har dette vært virkelig et kampområde av dimensjoner.
Bilde av Apostel og profet – falsk sådan – Jan Kaare Hanvold, som er etter Guds ord diskvalifisert til å være en apostel/hyrde i Guds menighet.
Trist, men slik er ståa!
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=jan-hanvold-en-falsk-profet
Men la oss prøve å få frem hva Guds ord sier.
Uten å angripe eller løfte noen frem. Bare la skriften avgjøre!
Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!
Vi vet at de som skal stå fremme i en synlig tjeneste for Gud og mennesker, har et særskilt ansvar og Gud fordrer egentlig nesten fullkommenhet.
På mange måter kan en si at forkynnere/sangere/hyrder/eldste er Guds «adel».
Adelene har privilegier som andre ikke har, men også desto større ansvar.
Adel forplikter heter det seg!!!!!
Gjøre alle
mennesker i landet til adelsmennesker, ved å frigjøre sinnene og lutre viljen.
Sitat av Henrik Ibsen
Dette er også hva Gud vil, da må de begynne med hyrdene/sangerne/forkynnerne og de som er i ledelsen i Guds menighet.
Derfor sier skriften følgende:
1 Tim. 3. 1. Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning. 2 Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre, - 6 ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom. 7 Men han skal også ha godt vidnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare. 8 Likeså skal menighets-tjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke tilbøielige til megen vin, ikke lystne efter ussel vinning, 9 sådanne som har troens hemmelighet i en ren samvittighet. 10 Også disse skal først prøves; derefter skal de tjene i menigheten, om de er ulastelige.
Gud
krever nærmest fullkommenhet av sine hyrder og tilsynsmenn, derfor står det
bl.a. at han skal være èn kvinnes mann.
Med andre ord, kun vært gift èn gang som en troende.
1 Tim. 3. 1. Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning. 2 Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre,
Dette har vært normen gjennom hele GT, NT og i det kommende 1000 års riket.
Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».
Vi leser at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».
Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann».
Jeg er fullstendig klar over at vi alle ikke strekker til.
Vil på ingen som helst måte hovere og se ned på andre.
Dog allikevel, vi må fremholde Guds ord og bibelens lære som normen for oss alle, selv i dag!
Gud har ikke forandret seg, ikke hans ord, ikke bibelens lære, ikke noe er annerledes i dag enn det var før eller vil komme til å bli.
2 Tim. 2. 20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære.
21 Holder da nogen seg ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.
Dette sikter til forkynnelsen/forkynnerne. Vi som kristne blir et og en del av den forkynnelsen og forkynnerne vi låner våre ører til.
Skriften taler om å smelte i sammen med ordet, Guds ord.
Vi smelter i sammen med vranglæren også, derfor blir vi en del og et med de forkynnerne/sangere/formidlere vi lytter våre ører til.
Dette gjelder også sangere/lovsangere/formidlere vi omslutter og tar del i.
Ordtaket sier.
«Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er,» er et eldgammelt ordspråk. Det skal stamme fra en gresk vismann som levde mer enn 400 år før Kristus. Det finnes i forskjellige varianter. Men stort sett betyr det vel det samme hele tiden.
Dette som jeg fokuserer på, er den forkynnelsen og de forkynnerne/sangere/hyrder/eldste vi tar del i, de vil påvirke oss i den ene eller annen retningen. Våre ledere som har en «plattform» tjeneste.
Skriften sier kort fortalt følgende. En forkynner som lærer og lever rett.
Som er et kar til ære, for Gud.
Påvirker andre, da spesielt andre troende positivt.
2 Kor. 2. 15 For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, 16 for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette? 17 For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
Mens en forkynner/sanger/leder som lever imot Guds vilje, som ikke er et ærens kar. Han påvirker fårene i en negativ retning.
Resultatet blir at noen troende blir et ærens kar, mens andre blir det ikke.
Jeg tror at alle forkynnere og sangere som er gjengiftet som troende er på vei imot fortapelse skal vi tro bibelens ord. Men de fårene som står med disse forkynnerne og hyrdene, om de går fortapt. Det tør og kan ikke jeg si, men deres livsverk står i ferd med å «brenne» opp, og de vil ikke få full lønn.
Med å åpne opp for synd i menigheten, er det bare negative konsekvenser og det fører galt av sted.
La meg atter igjen nevne at hyrdene/lærerne/sangere, de som har en tjeneste som går ut på å påvirke/rettlede/formidle skal bli desto strengere dømt.
Skriften sier at den rettferdige blir vanskelig frelst, at forkynnere/sangere som skal bli desto strengere dømt velger å gå imot Guds ord, taler om en streng dom!
1 Pet. 4. 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?
Sluttkommentar:
Det er en del ting som jeg mener at veldig mange kristne ikke vil forstå.
At verden mener en hel del rare ting, det lever jeg godt med.
Men at kristne ikke ser dette, at vi som stiller oss frem på talerstolen eller offentlig for Jesus og Gud.
Da er vi «underlagt» Gud og Jesus med våre liv, våre ord, ja absolutt alt.
Vi står frem ikke på våre vegne, men som hans representanter.
Skriften sier.
2 Kor. 5. 20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!
I grunnteksten står det at vi er ambassadører for Kristus.
Hva er da en ambassadør?
Det er en utsending for en stat eller Regjering/Konge.
Han representerer ikke seg selv, men en annen.
Slik jeg ser det, og forstår Guds ord.
Så er det helt nødvendige for en forkynner, sanger eller hyrde i Guds menighet. Det er at han/hun innehar de rette og nødvendige kvalifikasjoner på alle områder i sitt liv.
Det er alltid de som sier til meg, er du så feilfri, er du så mye bedre etc.
Nei, jeg er sikker i mange henseende dårligere enn disse.
Jeg bare prøver å påpeke på hva Guds ord sier. At dette ikke skal kunne gjøres uten å få høre slikt piss, det lever jeg med. Men vi alle må ta innover oss, at det er kun og alene Guds ord som er rettesnor for liv og lære, intet annet.
Salme 119. 105. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
